Litt om sveitser stilen.

I 1840 årene var den første gang sveitserstilen kom til Norge, men var ikke før i 1850 årene at stilen ble mer populær, det var da det var en tid med stor byggevirksomhet. Stilen ble godt mottatt i Norge og spesielt på landsbygda. Selv om stilen heter sveitser stil var det ikke i Sveits stilen først oppsto, men i Tyskland.

I hele Norge kan vi finne hus bygd i sveitser stilen. Borgerskapet bygde ofte hus i den stilen, og man gjorde det samme med kommunale badehus. På slutten av 1800 tallet ble en del hoteller bygd sveitser stien. På 1900 tallet ble stilen mer og mer vanlig, både butikker, jernbanestasjoner, våningshus og driftsbygninger inspirert av den tyske stilen.

Kjennetegn på Sveitser hus:

- Høy grunnmur og høye krysspostvinduer.

- Fremheving av byggematerialet og treets egenskaper.

- Stor takhøyde i rommene.

- Detaljert dekor med løvsagutskjæringer.

- Store takutstikk som skulle beskytte de kunstferdige utskårne detaljene mot vær og vind.

- Fremspringende gavler med løvsagarbeider eller annen dekor.

- Glassverandaer, altaner, gavlkvister og et rikt dekorativt utvendig listverk som understrekes med kontrasterende farger.

- Konstruktive ledd som stolper, bjelker og sperrer ble fremhevet, ofte også fargemessig.

- Farget og mønstret glass, særlig i ytterdører og glassverandaer.

- Ofte spir og tårn.